Hva er åreknuter?
Åreknuter, eller varicer, er synlige, hovne blodårer som vanligvis dukker opp på bena. De ser ofte blå eller lilla ut og kan føles klumpete eller vridde. Åreknuter oppstår når blodårene svekkes og blodet ikke flyter riktig tilbake til hjertet.
Hvorfor oppstår åreknuter?
Åreknuter oppstår fordi klaffene i venene, som skal sørge for at blodet går én vei, ikke fungerer som de skal. Dette fører til at blodet samler seg i venene og skaper trykk, noe som får dem til å utvide seg.
Symptomer på åreknuter
Før man diagnostiserer åreknuter, er det viktig å kjenne til de vanligste symptomene:
- Synlige, utvidede blodårer som kan være blå eller lilla.
- Tyngdefølelse eller smerter i bena, spesielt etter lange perioder med ståing eller sitting.
- Hevelse i anklene og leggene.
- Kløe eller ubehag rundt de hovne årene.
- Kramper i leggene, spesielt om natten.
- Misfarging av huden rundt årene.
Hvordan diagnostiseres åreknuter?
For å finne ut om noen har åreknuter, kan helsepersonell bruke forskjellige metoder. Diagnosen stilles ofte ved en kombinasjon av fysisk undersøkelse og medisinske tester.
Fysisk undersøkelse
Den første metoden for å diagnostisere åreknuter er en fysisk undersøkelse. Legen vil:
- Se på bena for å finne synlige, utvidede årer.
- Spørre om symptomer som smerter, tyngdefølelse og hevelse.
- Undersøke huden for tegn på misfarging eller sår.
- Be pasienten om å stå eller sitte for å se hvordan venene reagerer på trykk.
Ultralyd av venene
Ultralyd er en av de viktigste testene for å diagnostisere åreknuter. Dette er en smertefri test som bruker lydbølger til å lage bilder av blodårene.
Under ultralyden kan legen:
- Sjekke om blodet flyter normalt gjennom venene.
- Oppdage eventuelle blodpropper eller skadede klaffer i venene.
- Vurdere hvor alvorlige åreknutene er.
Ultralydundersøkelsen tar vanligvis mellom 20 og 45 minutter, og det kreves ingen spesielle forberedelser.
Doppler-ultralyd
Doppler-ultralyd er en mer avansert form for ultralyd som viser blodstrømmen i sanntid. Denne metoden hjelper legen med å vurdere hvor godt blodet strømmer i venene.
Venografi
I noen tilfeller kan legen anbefale en venografi. Dette er en røntgenundersøkelse hvor en spesiell kontrastvæske sprøytes inn i venene for å gjøre dem synlige på røntgenbilder.
Venografi brukes sjelden, men kan være nyttig hvis ultralyd ikke gir tilstrekkelig informasjon.
Andre tester
For personer med alvorlige symptomer eller komplikasjoner kan legen bestille flere tester, som:
- CT-skanning: En mer detaljert bildeundersøkelse av venene.
- MR-undersøkelse: Gir en grundig visning av blodårene og eventuelle blokkeringer.
Når bør man oppsøke lege?
Det er viktig å oppsøke lege hvis:
- Åreknutene forårsaker smerter eller ubehag.
- Benene føles tunge eller slitne hele tiden.
- Det oppstår sår eller hudforandringer rundt venene.
- Det oppstår hevelse som ikke går bort med hvile.
Hvordan kan man forberede seg til en undersøkelse?
For å få mest mulig ut av legebesøket kan det være lurt å:
- Skrive ned symptomene du har opplevd.
- Være forberedt på å snakke om familiehistorie med åreknuter.
- Ta med en liste over medisiner du bruker.
Behandlingsalternativer etter diagnose
Hvis legen finner åreknuter, kan det være flere behandlingsalternativer:
- Livsstilsendringer: Trening, vektkontroll og bruk av kompresjonsstrømper.
- Medisinsk behandling: Skleroterapi, laserbehandling eller kirurgi.
- Smertelindring: Over-the-counter medisiner og elevasjon av bena.
Forebygging av åreknuter
For å redusere risikoen for å utvikle åreknuter, kan du følge disse rådene:
- Tren regelmessig for å forbedre blodsirkulasjonen.
- Unngå å sitte eller stå i lange perioder uten bevegelse.
- Bruk behagelige klær som ikke strammer rundt bena.
- Hev bena når du hviler.
- Bruk kompresjonsstrømper hvis du står mye i hverdagen.
Oppsummering
Diagnostisering av åreknuter innebærer en kombinasjon av fysisk undersøkelse og medisinske tester som ultralyd. Ved tidlig diagnose kan behandling settes i gang for å lindre symptomer og unngå komplikasjoner.